Anónimo

This quote ble lagt til av tobio_27
Cae la lluvia una vez más, el silencio permanece. No hay voces ni abrazos; solo el eco de mis propios pasos. Esta vez no me cubro del agua: dejo que me moje, que caiga sobre mí y me empape; aunque cale, estoy aquí, y eso vale. La lluvia no grita, no juzga, no miente; solo cae, constante, paciente. Y en su sonido suave y callado, encuentro un consuelo inesperado. Que llueva, entonces, que llueva sin parar, porque en medio de todo sigo aprendiendo a respirar.

Tren på dette sitatet


Vurder dette sitatet:
5 out of 5 based on 1 ratings.

Rediger tekst

Rediger forfatter og tittel

(Changes are manually reviewed)

eller bare legg igjen en kommentar:


Test ferdighetene dine, ta Skrivetest.

Score (WPM) fordelingen for dette sitatet. Mer.

Beste resultater for dette typing test

Navn WPM Nøyaktighet

Nylig for

Navn WPM Nøyaktighet